MED UNIFORMSKJORTA SI PÅ

Jeg har hoppet ut og inn av uniformskjorter og roller i lang tid. Det er en slags trygghet i å spille roller. Som Shelldama for eksepel, da det ramla inn et busslass småsultne fotballspillere fra Nesodden, en søndagskveld, jeg var alene.... Trøste og bære... da var det ikke bare kø rundt tvistdottene, tror han bakerste i koen, sto med venstre bakbein i kjøla.

I slike situasjoner, er det meg, og Onkel Per i Puttipluttipott, klarer å holde hodet kaldt og hjertet varmt..... og sist men ikke minst humøret oppe... For å skulle holde orden på 110 grams Dallasburger med og uten dressing, 190 grams med ost og en 100 grams med alt untatt tomat. Det krever sin kvinne, med hodet kaldt og godt humør. Grillpølse, toast og panini. Når nest siste kunde i køen, ber tynt om å få bytte sin, da rennende Ben and Jerry is, i en som var frossen, var ikke Shelldama vond å be.

De lærde mener jeg skal la uniformskjortene og rollene, henge en stund, bare være Ingvild... Herregud, jeg blir usikker..... Hvem er hun da?

HAR JEG GÅTT UT PÅ DATO?

Jeg snakket med min venninne på 62 i går. ”Det er ingen som banker på døra di lengre” sa hun. Jeg har tenkt litt på det hun sa, og funnet ut, at ja, du har helt rett. Folk besøker ikke hverandre, men de ringer nesten ikke heller, og det er pinadø lenge mellom sms’ene også, synes jeg....
Når livet går meg enten for eller i mot, har jeg lyst til å snakke med folk, jeg.... det er vel derfor jeg er i mitt ess når jeg er på jobb, og møter folk. Er jeg rett og slett litt gammeldags?

Jeg savner Hellas, og drømmer meg tilbake, til den tiden, jeg tok min egen lille ”Mamma Mia”, og kjøpte meg inn i hotelldrift på Halkidiki. Grekerne og jeg har flere ting til felles, og en av dem, er å sitte sammen rundt et måltid eller en kopp kaffe.....

"REKREASJON"

sa legen..... kjenner at det brekker seg i meg ved tanken på å sitte på en fjellknaus og knaske på en gulerot og tenke over livets realiteter, før kokt torsk skal serveres til middag i 15 tiden. Etter middagshvilen er det nok samtaler i ring, hvor ansiktet skal legges i alvorlige folder og all verdens problemer skal forstås i sirkelen......Jeg har mer lyst på en bilett til Hellas, på blå resept!Jeg har egentlig lyst til å tulle bort tårene.... Går ikke det da?
”Hvor mange strøpebukser har du?” spør den ene 7 åringen den andre, en bitene kald desemberdag, under jordpåkastelsen til farfar. Jentenes mor gir jentene et strengt blikk. ”Jammen, Mamma vi har ikke flere tårer igjen” svarer jenta. En tankevekker.... Kanskje jeg ikke kan le bort tårene, men starte i den andre enden.... Ta opp mine lik i lasten, by på grønn te og samtale rundt bordet. Komme til et forlik, og se lysere på fremtiden.....

Nytt år Nye Muligheter!

”Har du en vin med lite sukker?” spurte en kunde meg, for noen måneder siden. ”Fy faen, jeg har gått ned 11 kg, ved å sitte med fjernkontrollen!”  Vips, ble jeg en av de omdiskuterte lavkarbotypene.... De første 5 kiloene gikk fort, de nestse 7 gikk tregere, og da jeg valgte å bli en av de populære ikke røykerne, for nøyaktig  11 uker og 5 timer siden, røyk det på 5 kg i pluss. Starta årets første dag, med og doble morgenturen med bikkja, så den lå langflat til langt utpå ettermiddagen. Dro til med 45 sit-ups etter turen,  og når jeg i dag har bestemt meg for å fortsette racet paralellt med å kutte ,den nesten sukkerfrie vinen, ned til et minimum, lurer jeg på om jeg kan ta meg selv seriøst.... Hvis summen av laster skal være konstant, hvor skal jeg hente galskapen fra?